Vi vet alle det faktum at finanssektoren spiller en veldig viktig rolle i utviklingen av en nasjon. Denne sektoren har vært en av nøkkelen til å oppnå suksess i rask utvikling av økonomien. I dette har vi banksektoren som strever for å nå et nivå som de internasjonale banknormene og standardene. Midt i jaget for å oppnå at det var en enorm utfordring som den indiske banksektoren sto overfor, var styring av ikke-utøvende eiendeler (NPA'S). Hører du dette begrepet for første gang?

I følge Investopedia er ikke-fremførbare eiendeler,

“En klassifisering brukt av finansinstitusjoner som viser til lån som er i fare for mislighold. Når låntakeren ikke har betalt renter eller hovedstolbetalinger i 90 dager, anses lånet å være en ikke-utførende eiendel.

De ble kritisert for sin hjelpeløshet til å regulere og kontrollere deres eskalerende tap. Hovedårsaken til den økende NPA-stabelen i banken var vanskeligheten for långivere å ta kontroll over sikkerheten / sikkerheten. Rettighetene for kreditorene var veldig svake, da bankmennene ikke effektivt kunne utnytte inndrivingsprosedyrene beregnet på konkursbedrifter. Disse situasjonene førte til at inndrivelsen av gjeld på grunn av lov om banker og finansinstitusjoner, 1993, kom. Med denne loven var det et stort håp blant bankkretsen om at det nå kunne være mulig å få tilbake lån. Men snart ble håpet forsvunnet, da også dette systemet virket ineffektivt, da det ikke satte fart på gjenvinning av dårlige lån. Situasjonen forverret seg slik at hver femte låner var en standard, og dette presset regjeringen til å påta seg nødvendige avsetninger for å gjenvinne lånet og avskaffe sikkerheten (tvinge salget av eiendelen brukt som sikkerhet for lånet). Dermed kom inn i bildet Lov om verdipapirisering og gjenoppbygging av finansielle eiendeler og håndhevelse av sikkerhetsinteresse, 2002 (SARFAESI Act).

Før vi lærer om denne handlingen, kan vi forstå hva verdipapirisering er. Det er prosessen med å konvertere de rådende eiendelene eller fremtidige kontantstrømmer til omsettelige verdipapirer. Så i enkle ord refererer det til å konvertere eiendelene som ikke er omsettelige til omsettelige. Hovedhensikten er å sette opp rekonstruksjons- og verdipapiriseringsselskaper som ville overta de tilsynsmyndighetene som er akkumulert med finansinstitusjoner og banker. Gjennom dette ville det være enkelt for kreditorene å inndrive kontingent fra misligholdere på en mye enklere og raskere måte enn før. Med verdipapiriseringsloven vil det gi finansinstitusjoner og banker fullmakt til å gå videre på egen hånd mot en låntaker, som har misligholdt tilbakebetaling og hvis eiendeler er sikret. Denne artikkelen tar sikte på å skanne gjennom omfanget av verdipapiriseringsloven i forhold til inndrivelse av kontingent, problemer med loven og innvirkning på bankvirksomhet

Inndriving av gjeld etter verdipapiriseringsloven

Verdipapiriseringsloven gir bestemmelser for å gjenopprette NPA-er ved hjelp av følgende metoder:

1. Verdipapirisering

I henhold til verdipapiriseringsloven er det bare finansinstitusjoner og banker som kan verdipapisere sine finansielle eiendeler. Tenk på dette eksemplet der GNB Bank gir ut lån til kunder kjent som fordringshaverne. Dette vil bli opprettholdt i balansen som eiendeler, innkrevende hovedstol og renter. Banken vil holde på disse eiendelene frem til forfall, og dermed er bankens midler blokkert i disse lånene. Nå for å oppfylle det økende kravet til fondsbanken måtte samle inn flere midler fra markedet. Verdipapirisering er metoden for å låse opp disse blokkerte midlene. Det gjøres ved å overføre eiendelene fra opphavsmannen som er GNB Bank i dette tilfellet til spesialkjøretøyet (SPV). Du må lure på hva som er en SPV og dens rolle her. En SPV er en distinkt enhet som er dannet absolutt med det formål å lette securitiseringsprosessen og gir midler til opphavsmannen. En annen ting som må tas i betraktning er at eiendelene som overføres til SPV må være like når det gjelder løpetid, risikoprofil og underliggende eiendel. SPV vil fungere som en formidler som deler eiendelene til opphavsmannen i omsettelige verdipapirer. Disse verdipapirene blir utstedt til investorene av SPV som er kjent som pass gjennom sertifikater (PTC). Investorene i slike PTC-er er banker, verdipapirfond, andre finansinstitusjoner, myndigheter etc. I India er det bare de kvalifiserte institusjonelle kjøpere (QIB) som har økonomisk kapasitet og evne til å ta risiko som har lov til å investere i PTC-er. Hva får SPV nå i denne transaksjonen? Forskjellen mellom rentene som skyldneren og avkastningen til investorene er serviceavgiften som SPV tjener. Disse verdipapirene er vurdert av kredittvurderingsbyråene som brukes til å informere investoren om kvaliteten på sikkerheten og risikoen som er involvert. Etter at eiendelene er sikret, blir de fjernet fra bankens bøker og kontantstrømmene fra verdipapiriseringen kan brukes til å gi nye lån. Så for GNB er banksikring et effektivt alternativ til selskapets gjeld eller egenkapital for å oppfylle kontantbehovet.

Anbefalte kurs

  • Opplæringskurs i skatteplanlegging
  • Online sertifiseringstrening i bankvirksomhet
  • Opplæringskurs for aksjefond
  • Online Trade Finance Training

2. Gjenoppbygging av eiendeler

Etter at verdipapiriseringsloven hadde blitt godkjent, førte det til at gjenoppbyggingsselskaper (ARC) ble født i India. Disse ARC-ene er i utgangspunktet statseide som skaffer seg dårlige lån fra banken til en redusert pris, og hjelper derfor bankene med å fokusere på deres primære aktiviteter og rengjøre balansen. Loven åpner for at ARC kan ta eierskap til sikrede eiendeler til låntakere, inkludert rett til å overføre og realisere sikrede eiendeler. De selger deretter de sikrede eiendelene til andre investorer gjennom PTC-er.

3. Fritak fra registrering av sikkerhetskvittering

I henhold til dette når verdipapiriserings- og gjenoppbyggingsselskaper utsteder kvitteringer, er innehaveren av disse kvitteringene berettiget til utdelte interesser i de finansielle eiendelene, og det er ikke behov for registrering med mindre og ellers er det obligatorisk etter registreringsloven 1908. Imidlertid er registreringen av sikkerhetskvitteringen kreves i følgende tilfeller: Det er en overføring av kvitteringen. Sikkerhetskvitteringen oppretter, erklærer, tildeler, begrenser, slukker enhver rettighetstittel eller interesse i en fast eiendom.

Merk: Bli en investeringsbankmann
Lær grunnleggende konsepter av investeringsbank. Utforsk konseptene finansiell modellering og verdsettelse i detalj. Utvise ferdigheter for å forstå prosessen med M & A's, IPO's, equity research.

Fremtredende trekk ved verdipapiriseringsloven

  • Inkorporering og registrering av spesielle formålskjøretøyer

Verdipapiriseringsloven har til hensikt å securitisere og rekonstruere de finansielle eiendelene gjennom to spesielle kjøretøyer (SPVs) verdipapireringsselskap og gjenoppbyggingsselskap. Begge disse selskapene må innlemmes under selskapsloven, 1956, og også ha dem som hovedformål. Det er et krav at verdipapiriseringsselskapet og gjenoppbyggingsselskapet skal bli registrert obligatorisk hos RBI før de starter sin virksomhet.

  • Håndhevelse av sikkerhetsinteresser

Hovedmålet med verdipapiriseringsloven er å tilgjengeliggjøre håndhevingen av sikkerhetsinteresser som er å ta besittelse av eiendelene som er gitt som sikkerhet for lånet. Ved mislighold av en låntaker gir denne loven hjemmelen til at utlåner gir et krav om varsel til både låntaker og garantist for å betale avgiftene innen 60 dager fra innkallingsdatoen. Selv hvor låntaker ikke klarer å betale, kan utlåner (bank eller finansinstitusjon) ty til noe av følgende: (i) Ta eierskap til sikkerheten; (ii) Salg eller lease eller tildele retten over sikkerheten; (iii) ansatt sjef for å administrere sikkerheten; (iv) Be eventuelle skyldnere til låntakeren om å betale summen som skyldes låntakeren. I situasjoner der det er mer enn en sikret kreditor, vil bestemmelsene i denne loven bare være gyldige når 75% av dem er enige om avgjørelsen.

Effekten av verdipapirer på bankmarkedet

Kunngjøringen av SARFAESI-loven har vært en standardreform i den indiske banksektoren. Denne handlingen har vokst gradvis, noe som kan sees med reduksjonen i de ikke-presterende eiendelene. For tiden er det tre juridiske alternativer som er tilgjengelige for formålet med NVE-er, som er SARFAESI-loven, Gjeldsgjerningstolene (DRT) og Lok Adalats. Blant de tre har SARFAESI Act vært den mest betydningsfulle og effektive i utvinningen av NPA. I følge RBIs rapport om trend og fremdrift i banker i India, 2012–2013, har bankene gjenopprettet 18 500 crore gjennom SARFAESI-ruten. NPA-er som ble utvunnet gjennom denne loven, utgjorde omtrent 80 prosent av den totale mengden NPA-er.

Utfordringer til verdipapiriseringsloven

  • Salg av sikkerhet

Etter å ha overtatt kontrollen over eiendommer, har det generelt vist seg at bankene synes det er vanskelig å ta skritt for å selge dem. Siden det ikke er noen spesifikke bestemmelser for å oppnå eiendommen for sin egen, kan banken eie eierskap uten å benytte seg av bortfallet av ansvaret fra bøkene. Kreditor med rettens tillatelse kan også ta del i auksjonen og erverve den sikrede eiendommen. Verdipapiriseringsloven unnlater å gi noen spesifikke bestemmelser og regler om det samme.

  • Innblanding av domstolen

Høye domstoler blander seg ofte inn i SARFAESIs handlingsbehandling ved å akseptere skriftene som er innlevert av de nødlidende partene. Selv om avgjørelsene fra Høyesterett først er effektive etter at virkemidlene i den respektive vedtekten er oppbrukt, blir begjæringer inngitt i mange saker. Dette medfører ofte mye forsinkelse når det gjelder gjenvinning av lånet.

  • Juridiske problemer

Et spørsmål som gjenstår i verdipapiriseringsmarkedet er lovgivningen som henger etter. Selv om SARFAESI Act har hjulpet bankene med å utslette dårlige lån, er det visse juridiske endringer som kreves for å gjøre det lettere for bankene å securitisere og selge gode lån. Foreløpig er lovene knyttet til overføring av eiendom gamle og utdaterte som krever oppdatering. Forekomsten av stempelavgift på eiendom som varierer mellom stater, hemmer utviklingen av verdipapirisering. De eksisterende skattelovene har heller ikke noen bestemmelse som er gjort spesielt med hensyn til verdipapirisering. Derfor vil ny lovgivning være nødvendig for å løse disse problemene.

Verdipapirisering har blitt oppfattet hovedsakelig som tilrettelegger for utvinning og gjenoppbygging av eiendeler. Det er ulike tiltak regjeringen foretok for å konfrontere sykdommen blant finansinstitusjoner og bank. Med tiden har situasjonen i banker med tanke på trusselen mot NPAs blitt bedre. Blokkering av kapital i NPAs krymper bankenes kapitaldekning og for å forbedre dette må de enten skaffe mer kapital eller frigjøre bundet kapital fra deres NPA gjennom verdipapirisering. Derfor med omfanget av støttende endringer, vil omfanget av verdipapiriseringsloven utvide seg i årene fremover.

Verdipapirloven Act Infographics

Lær saften fra denne artikkelen på ett minutt, Securitization Act Infograph

Anbefalte artikler

Her er noen artikler som vil hjelpe deg med å få mer detaljert informasjon om verdipapiriseringsloven, så bare gå gjennom lenken.

  1. Exchange Traded Fund vs Mutual Fund
  2. Viktig av Investment Banking i India
  3. Vellykket studie om kultur av investeringsbank
  4. Gjør en fantastisk karriere innen bank! Må vite bankeksamen
  5. Karriereveiledning for investeringsbanker (beste ekspertråd)

Kategori:

Entreprenørskaputvikling