Installer GRUB - Hvordan konfigurere og installere GRUB?

Oversikt over Install GRUB

GRUB står for Grand Unified Bootloader. Hvis du har flere kjernebilder installert på systemet ditt, kan du velge hvilken du vil utføre. GRUB viser en splash-skjerm, venter i et par sekunder, med mindre du legger inn noe; den laster standardkjernebildet siden det er gitt i grub-konfigurasjonsfilen. I dette emnet skal vi lære om Install GRUB.

Hvordan konfigurere og installere GRUB?

Grub-konfigurasjonsfilen er /boot/grub/grub.conf

Den inneholder kjerne og initrd bilde.

Standard boot loader for RHEL6 (Red Hat Enterprise Linux 6) på x86 og x64 systemer

Sett opp GRUB-filene i / boot / grub og plasser dem i boot-sporet:

Så hvis vi hopper på en kommandolinje her og vi logger på / boot / grub / katalogen og grep 1_5

Vi ser en haug med filsystem-spesifikke trinn 1.5-opplastere. Så en for ext, en for reiser en for xfs, og mer. Og interessant nok GRUB-tilgang ext2, ext3 og ext4 filsystem alle med samme driver.

GRUB-startladerkonfigurasjonen lages ved å redigere filen /boot/grub/grub.conf. Det kalles bootgrubmenyen i kommandolinjen, se kommandoen nedenfor.

Så la oss se hvordan filen ser ut.

Det er en ganske liten konfigurasjonsfil. La oss dele det ned i hovedkomponenten

På toppen her har vi fått slags globale innstillinger,

Og så under dette nederst, har vi operativsystemets spesifikke innstillinger. I vårt eksempel har vi nå innstillinger for to operativsystemer, Windows 8 og RHEL 6.

Men la oss ta en titt på den globale innstillingen først. Standard = 0 her. Vel, dette forteller oss at med mindre vi avbryter startprosessen og forteller GRUB ellers vil det starte opp det første operativsystemalternativet som vi har spesifisert nedenfor, så for oss er det RHEL 6 Timeout = 10 forteller GRUB å gi oss 10 sekunder der vi kan trykke på en tast for å avbryte startprosessen.

Så splash image, vel som bare legger et tilpasset sprutbilde opp bak oppstartsmenyen, ikke normalt så viktig annet enn kanskje for merkevarebygging.

Deretter skjuler skjult menyalternativ her menyen til OS-valg (operativsystem) med mindre vi trykker på en tast. Faktisk,

La oss se på hvordan den tidlige oppstartsprosessen ser ut med og uten dette skjulte menyalternativet. Så, vi vil se på det først uten den skjulte menyen.

OK, se her hvordan vi kan se menyen med de forskjellige operativsystemvalgene.

Og nederst her har vi fått en tidtaker som forteller oss hvor lang tid vi har fått til bagasjerommet fortsetter.

Multi-oppstart kan være litt av en komplisert ting, så skjult meny lar oss skjule den menyen, og i stedet er alt vi får til dette.

OK, hvis vi trykker på en tast, så kommer vi tilbake til oppstartsmenyen som vi nettopp så.

Hvis vi ikke trykker på en tast, starter systemet bare, og oftere enn ikke, for å være ærlig, blir det skjulte menyalternativet vanligvis spesifisert. Det er de viktigste globale innstillingene. Vi kan legge til noen flere hvis vi trenger for eksempel tilbakevalg, bare i tilfelle standardalternativet mislykkes,

La oss nå se raskt på driftsspesifikke innstillinger. Så tilbake til GRUB-konfigurasjonsfilen vår, og vi har fått definert to operativsystemer, RHEL 6 og Windows 8.

For hvert operativsystem trenger vi minimum tre linjer, tittel, rot og kjerne, og for Linux trenger vi en annen linje, initrd.

Så tittelen er vilkårlig. Du kan legge ganske mye hva du vil her. Vi gjorde det med Windows 8-alternativet. GRUB kjente ikke igjen operativsystemet. Bare legg andre, så vi endret det manuelt til Windows 8.

Deretter rokker du. Dette lar oss spesifisere rotkatalogen for GRUB.

Nå som standard, er GRUB-adressen til diskstasjoner og partisjoner forskjellig fra måten kjernen gjør,

For RHEL-installasjonen vår her har vi fått hd0, 2. Vel, først og fremst trenger vi parenteser. Så legger vi til HD, som er forkortelse for harddisk.

Nå bryr GRUB seg ikke om det er en SCSI-enhet (Small Computer System Interface). En ID eller en ATA-stasjon. Det kunne virkelig ikke bry seg mindre. For GRUB er de bare alle harddisker, så GRUB bare navngir dem alle HD noe.

Da er det første nummeret enhetsnummeret som per BIOS, så 0 er den første diskenheten på systemet. Og husk at GRUB er et ordentlig datasystem. Det begynner å telle på 0, ikke på 1. Da trenger vi komma, og så gir vi det partisjonsnummer.

Igjen er 0 den første partisjonen. Det er veldig viktig når en fungerende katalog med MBR.

Vi vil bruke hd0 til å adressere MBR på den første enheten, hd1 for å adressere MBR eller volumoppstartposten på den andre enheten. Så det vi har her er den tredje partisjonen på den første harddisken på systemet,

Så kjør 0, partisjon 2.

Hvis kjernen adresserte denne enheten, ville den nå brukt sda3. Og akkurat som kjernen kan GRUB også adressere en enhet uten å bære om partisjoner, så tilsvarer devsda i tilfelle hd0 pakket inn i parentes selvfølgelig.

Neste opp kjernelinjen. Det er her vi spesifiserer plasseringen av kjernen pluss eventuelle starttidsparametere som vi vil overføre til den, og vi vil bruke litt tid her.

Først av alt, er plasseringen av kjernen spesifisert basert på plasseringen i et filsystem. Husk at når vi er nødt til å grub.conf kjører vi med opplastingstrinnet for fase 2, som vet alt om filsystemer, så vi trenger ikke bruke noe som blokklistelistasjon.

Vi kan ganske enkelt gi den en standard UNIX-filsystemsti.

Dernest heter kjernebildet vmlinuz oss versjonen av kjernen og arkitekturen, så for oss en versjon av 2.6.32-kjernen. Ja, den er gammel, men den er bunnsolid, og den er for x86 / x64-arkitekturer.

Vm-delen er en hark tilbake til da støtte for virtuelt minne var en stor ting, og slapping vm foran fortalte alle at systemet støttet virtuelt minne, og så forteller z eller zed på slutten oss at kjernebildet er et komprimert bilde, som holder det lite.

Så selv om kjernen i seg selv er et program og den er skrevet i C med en viss montering, lagres den på systemet vårt som et komprimert bilde kalt vmlinuz.

Nå har vi rotfilsystemet her på vårt logiske volum, og det er spesifisert som skrivebeskyttet.

Nå, senere i oppstartsprosessen, blir den ommontert som lese / skrive.

Krypteringspartisjon av rd _NO_LUKS

Så for Linux-operativsystemer, har vi en linje her som begynner med initrd-kommandoen.

Så et par ting om initrd.

Først på kortet for den første RAM-disken, og hva det er et diskbilde som er lastet med drivere og moduler og lignende som kjernen trenger for å holde startprosessen tikker.

Husk at kjernen er liten, og den inneholder ikke drivere for alle slags diskstasjoner i verden. Så denne initrd-filen blir lastet inn i minnet som et midlertidig rotfilsystem, derav navnet RAM-disk, og deretter bruker kjernen den for å få tilgang til og laste inn moduler som er nødvendige for å gjøre andre ting i oppstartsprosessen.

Den andre tingen rett ved initrd er at initrd er en slags arv begrep for det fordi i disse dager, i det minste siden 2.6-kjernene, er det et initramfs-bilde.

Initramfs er en forbedret form for initrd, så initrd ble blokkert enhetsbilde lastet inn i minnet, men det er tilgang til som en blokkeringsenhet, data som ble lest eller skrevet til den ble lagret i hurtigbufring av Linux.

Så vi vil laste inn i minnet.

Initramfene er forskjellige, det er bedre. På et høyt nivå.

Det er bare å montere den cachen, så ingen duplisering.

Vi har fått initramfs som samsvarer med vår kjerneversjon og arkitektur, og det er slik GRUB er konfigurert til å starte Linux.

Nå har vi fått flere versjoner av Linux på vår maskin RHEL, Fedora, Mint you name it.

Disse vil bli listet opp her også på samme måte. Og GRUB kan laste inn Linux-kjernen direkte, vi kaller denne typen oppstart direkte oppstart eller direkte innlasting.

GRUB kan ikke laste inn Windows-kjernen direkte. Så, hva den gjør er at den laster Windows via en mekanisme som heter Chain Loading

+1 alternativet er her nede, er det som skjer da er GRUB starter oppstartsprosessen, men til slutt overfører kontrollen til Windows boot loader er installert på den første partisjonen av den første harddisken som angitt her av (hd0, 0)

Nå indikerer dette også at Windows ble installert før Linux.

Dette rootnoverify-alternativet her forteller GRUB om ikke å montere partisjonen og sjekke den, og deretter forteller chainloader +1 GRUB å overføre kontrollen til programmet som eksisterer i den første sektoren av den partisjonen.

La oss velge Windows og så går vi av.

Nå, mens det går bra,

Når du bruker GRUB med Windows, kommer GRUB opp til andre etapper. Leser grub.conf og sender deretter knappen til Windows boot loader.

Det er det grunnleggende om multi-oppstart av dobbel oppstart med Linux og Windows ved å bruke GRUB.

Anbefalte artikler

Dette er en guide Installere GRUB. Her diskuterer vi Hvordan konfigurere og installere GRUB og det grunnleggende om flerstart av dobbel oppstart med Linux og Windows ved å bruke GRUB. Du kan også se på følgende artikler for å lære mer -