Hva er DHCP Server i Linux?

DHCP viser til Dynamic Host Configuration Protocol. Hver gang klientsystemene kobler seg til nettverket, lar Dynamic Host Configuration Protocol dem få nettverkskonfigurasjonsinformasjon fra DHCP-serveren i linux. DHCP-serveren er konfigurert med andre nettverkskonfigurasjonsparametere som kreves av klientene og området med IP-adresser. Andre parametere kan omfatte domenenavnservere (DNS), Standard Gateways, Syslog Hosts, NTP-servere, proxy-servere og X Font-servere.

DHCP-server opprettholder posten for alle IP-adresser og lagrer dem i / var / lib / dhcp-katalogen under filnavnet dhcpd.lease. Denne filen hjelper DHCP-serveren med å føre oversikten over alle IP-adressene i tilfelle omstart eller strømbrudd. DHCP-serveren tildeler en IP-adresse til DHCP-klienter ved leiekontrakt. Leietiden avhenger av DHCP-konfigurasjonen eller av hvor lenge klientsystemet trenger tilkoblingen.

Hvordan fungerer DHCP Server i Linux?

DHCP-server utfører en serie trinn eller en prosess når den utfører oppgavene. Denne prosessen kalles DORA-prosessen (Discover Offer Request Acknowledgment).

  • Når et nytt system eller datamaskin kobles til et nettverk, søker den på DHCP-serveren i et nettverk. Siden den ikke har en IP-adresse, så den ikke finner en DHCP-server, så den sender DHCP for å oppdage meldinger til alle enhetene som er koblet til nettverket. Denne prosessen er kjent som Broadcasting.
  • Når DHCP-serveren mottar DHCP-oppdagelsesmeldingen sendt av det nye systemet eller klienten, tilbyr DHCP-serveren en IP-adresse og kringkaster den til alle tilkoblede enheter.
  • Klientdatamaskinen eller systemet mottar IP-adressen, og deretter kringkaster den forespørselen om at den har akseptert IP-adressen i nettverket.
  • Da erkjenner DHCP-serveren klientsystemet at den nå kan bruke den tildelte IP-adressen.
  • Dette fungerer på DHCP-serveren, og denne prosessen kalles derfor DORA (Discover Offer Request Acknowledgment).

Fordeler

  • DHCP hjelper med IP-adresseadministrasjon. Det hjelper til med å forhindre problemer relatert til dupliserte IP-adresser. Uten DHCP må IP-adresser tilordnes manuelt. Under tildelingen må du huske at hver klient får en unik IP-adresse, og hvis klienten skifter til et annet nettverk, må du endre manuelt, noe som er en vanskelig jobb å gjøre. DHCP hjelper deg med å overvinne denne slitsomme jobben når den tildeler og administrerer IP-adressene uten administratorens inngripen.
  • DHCP-serveren gir støtte til BOOTP-klienter, dvs. klienter kan enkelt endre nettverket fra BOOTP til DHCP. DHCP-serveren kan svare på forespørslene fra både DHCP-klienter så vel som BOOTP-klienter. BOOTP-klienter mottar informasjonen og krevde en IP-adresse for å starte opp fra serveren.
  • DHCP-server hjelper administratoren med å stille leietid for de tildelte IP-adressene, enten de er tildelt manuelt eller ikke.
  • Det er ikke nødvendig å konfigurere hver klient manuelt med IP-adressen.
  • DHCP-serveren hjelper til med å oppdage den uautoriserte DHCP-serveren som er til stede i nettverket.
  • DHCP-server hjelper til med å knytte to eller flere dynamiske IP-adressepooler til forskjellige IP-nettverk eller undernett.
  • Konfigurasjonsinformasjonen lagres i DHCP-datalager. Derfor er det ikke nødvendig å logge seg på klienten for å endre konfigurasjonen. Endringer kan gjøres ved å endre informasjonen som finnes i datalageret.
  • Hvis ruteren for BOOTP-reléet ikke er til stede, kan DHCP-serveren også konfigureres til å fungere som et BOOTP-reléagent.
  • Det er ikke nødvendig å bruke RARP (Reverse Address Resolution Protocol) eller bootparams-fil for å få den nødvendige informasjonen for å starte opp fra en server i nettverket, en klient kan bruke DHCP-serveren til å utføre oppgaven.
  • DHCP-server lar multithreading håndtere mange klienter samtidig.
  • Hvis en klient ikke er frakoblet, hjelper DHCP-serveren med å tilordne IP-adressen til den klienten til en annen klient eller datamaskin.
  • Det hjelper med å redusere tiden som er nødvendig for å konfigurere eller konfigurere datamaskinene som er til stede i nettverket.
  • Automatisk tildeling av IP-adresser hjelper til med å unngå konfigurasjonsfeil som for det meste oppstår på grunn av å legge inn IP-adresseinformasjon manuelt.
  • Det er enkelt å bruke og støtter ethvert operativsystem som støtter DHCP.

Hvordan konfigurere DHCP-server?

Fra og med den privilegerte EXEC-modusen, må følgende kommandoer brukes i rekkefølge for å konfigurere DHCP-serveren (Dynamic Host Configuration Protocol):

1. Konfigurer terminal: Denne kommandoen gjør det mulig å gå inn i den globale konfigurasjonsmodusen.
2. IP dhcp Pool: Denne kommandoen oppretter et DHCP-serveradressepool og gjør det mulig å gå inn i DHCP pool-konfigurasjonsmodus.
3. Nettverk (nettverksnummermaske): Denne kommandoen spesifiserer nettverksnummeret til undernettet og masken til DHCP-adressepoolen.
4. Domain - Name Domain: Denne kommandoen spesifiserer domenenavnet til klienten.
5. DNS S erver Address: Denne kommandoen spesifiserer IP-adressen til en DNS-server som er tilgjengelig for DHCP-klienten.
6. Standard - Ruteradresse: Denne kommandoen spesifiserer IP-adressen til standardruteren til DHCP-klienten.
7. Avslutt: Denne kommandoen gjør det mulig å gå tilbake til den privilegerte EXEC-modusen.
8. Service dhcp grensesnitttype nummer: Denne kommandoen aktiverer DHCP-serveren på grensesnittet.

Konklusjon

I denne artikkelen har vi diskutert bruken, fordelene og måten å konfigurere DHCP-serveren. DHCP-server lar i utgangspunktet tilordne IP-adresser automatisk til klientsystemene som er til stede i nettverket. Dette er enkelt og enkelt å bruke og reduserer tiden for å konfigurere og konfigurere IP-adressene.

Anbefalte artikler

Dette er en guide til DHCP Server i Linux. Her diskuterer vi hvordan du konfigurerer DHCP Server, fordeler og ulemper med DHCP Server. Du kan også gå gjennom andre foreslåtte artikler for å lære mer -

  1. Hva er Linux?
  2. Fordelen med Linux
  3. Linux-distribusjoner
  4. Samba Server i Linux
  5. Linux Proxy Server (fordeler)
  6. Topp 12 sammenligning av Mac vs IP-adresser
  7. Omfattende guide til Linux-operatører