Hva er UNIX?
Unix er et stabilt, flerbruker-operativsystem som først ble utviklet på 1970-tallet av Ken Thompson, Dennis Ritchie og andre ved AT&T laboratorium. Det er et operativsystem med flere oppgaver som kan være best egnet for servere, stasjonære maskiner og bærbare datamaskiner. I dette emnet skal vi lære om Unix Shell-kommandoer.
UNIX Arkitektur
Her er følgende UNIX-arkitektur omtale nedenfor
- Layer-1: Hardware
Dette laget består av alle maskinvareressursene som brukes.
- Lag-2: Kernel
Kjernen er som hjertet i operativsystemet. Det er modus for samhandling mellom maskinvaren og operativsystemet. Det administrerer også oppgaver, ressursbruk ved å bruke planleggingsprosesser for at systemet skal fungere jevnt.
- Lag-3: Shell-kommandoer
Det er veien for et menneske å samhandle med operativsystemet og fortelle det å starte visse prosesser. Det brukes en tolk der vi gir kommandoen for operasjonen fra settet med alle kommandoer som definisjonen er definert og lagret i bibliotekene.
Noen eksempler på kommandoer er cp, mv, cat, grep, id, wc, nroff, a.out og mer.
- Layer-4: Application Layer
Den kjører de gitte eksterne applikasjonene. Det er et ytterste lag for å utføre applikasjonene.
Liste over Unix Shell-kommandoer
Her er listen over følgende Unix Shell-kommandoer som nevnes nedenfor:
- Basic.
- Mellom.
- Avansert.
La oss se over listen over Unix Shell-kommandoer i detalj
1. Grunnleggende
en. Listing files (ls) - 'ls' kommando brukes til å liste ut alle filene i en katalog.
Syntaks ls - directory_name
Eksempel på ls test
| alternativ | Beskrivelse |
| ls -a | For å liste alle filer med de skjulte filene som begynner med '.' |
| ls –farge | Viser en farget liste som kan være (= alltid / aldri / automatisk) |
| ls -d | For å liste opp alle kataloger |
| ls -F | For å legge til en oversikt over oppføringene |
| ls -i | For å liste opp alle filer som ignorerer saken |
| ls -l | For å vise alle detaljene i filen |
| ls -la | liste lang format inkludert skjulte filer |
| ls -lh | liste lang format med den lesbare filstørrelsen |
| ls -ls | liste med det lange formatet med filstørrelsen |
| ls -r | liste i omvendt rekkefølge |
| ls -R | liste rekursivt katalogtre |
| ls-s | liste filstørrelse |
| ls -S | sorter etter filstørrelse |
| ls -t | sorter etter tid og dato |
| ls -X | sorter etter utvidelsesnavn |
b. Opprette og vise filer - 'kattkommando kan brukes til å opprette filen eller vise innholdet i filen.
Syntaks - cat >filename
Eksempel - cat> test1.dat - vil opprette en fil og vil vente på at innspillet blir skrevet inn i filen.
katt filnavn - vil vise innholdet i filen på skjermen .
c. Slette filer - 'rm' -kommandoen brukes til å slette en fil fra katalogen.
Syntaks- rm filename
| stikkord | Beskrivelse |
| -f, –kraft | ignorere ikke-eksisterende filer, aldri spør. |
| -Jeg | spør før hver fjerning. |
d. Flytte og gi nytt navn til filer - 'mv' kommando brukes til å flytte en fil fra ett sted til et annet. Denne kommandoen kan også brukes til å gi nytt navn til filen når kildefilen blir slettet og en ny fil blir opprettet.
Syntaks - mv
Eksempel - mv test1.dat test2.dat - her blir innholdet i test1-filen kopiert til test2.dat i samme katalog og test1.dat-filen blir slettet.
e. Lage kataloger - Unix gir oss også kommandoen til å lage vår egen katalog. Det er akkurat som å lage vår egen mappe der alle relevante filer kan lagres.
Syntaks - mkdir
Eksempel - mkdir / abi / sand / results - denne kommandoen vil opprette en katalog på / abi / sand banen. Denne kommandoen fungerer ikke hvis / abi / sand / path ikke eksisterer.
2. Mellomliggende
en. Chmod - Noen ganger når vi trenger å skrive inn filen som er beskyttet, må vi endre tillatelsene gitt til en fil eller katalog. Her brukes "chmod" -kommando for å gi passende rettigheter. Men man bør kjenne mønsteret for å gi tillatelser.
Tillatelser gis som rwxrwxrwx
Vi må sette tillatelse til 1 hvis vi trenger å aktivere den og til 0 hvis den trenger å deaktivere.
For f.eks- Hvis man bare vil gi lese- og utførelsestillatelser til brukere og andre, men alle tillatelser til gruppen. Da må vi stille den inn som '101111101'. Og det betyr '575' hvis det konverteres til desimal i trillinger. Så for å gi tillatelser, gir vi kommandoen som
Eksempel - chmod 575 file1.dat
b. Finn - Denne kommandoen brukes til å finne filene eller katalogene i en bestemt katalog, så vel som underkatalogene.
Syntaks - find
Eksempel -
| Alternativ | Beskrivelse |
| -tid n | Returnerer sann hvis filen ble åpnet for en dag siden |
| -tid n | Returnerer sann hvis filen ble endret for en dag siden |
| -mtime | Returnerer sann hvis filinnholdet ble endret for en dag siden |
| -Navn | Returner sant hvis filnavn stemmer med et bestemt mønster |
| -størrelse | Returnerer sann hvis filstørrelsen er n blokkerer. |
| -type c | Returnerer sann hvis filen som søkes er av typen c (hvis c = 'f' betyr at den er en fil; hvis den 'd' betyr at den er en katalog) |
Eksempel - Hvis noen vil søke etter filnavn 'test1' i katalogen, bør han gi en kommando som -
find –type f –name test1 /abi/sand - Denne kommandoen vil gi alle test1-filer i / abi / sand-katalogen
c. chown - endre eierforhold til filen. Noen ganger vil noen bytte eier av filen slik at noen som for tiden jobber i den filen har all tilgang til filen. Bare eier av filen har rett til å endre fileierskap.
Syntaks : chown (owner) (file)
Eksempel : Endre eieren av test1 til brukernavnet 'aaggasa' under forutsetning av at det for øyeblikket eies av den nåværende brukeren
> chown aaggasa test1
d. chgrp : endre gruppeeierskap til filen. Denne kommandoen brukes til å endre gruppen som filen tilhører. Bare eier av filen har rett til å endre fileierskap.
Syntaks : chgrp (group) (file)
Eksempel : Endre gruppe av test1 til gruppe2 forutsatt at den for øyeblikket eies av den gjeldende brukeren.
> chgrp group2 test1
e. Hode: Unix gir oss dette kommandolinjeverktøyet for å trekke ut den første delen av filen. Den skriver resultatet på standardutgang.
Syntaks - head
| Alternativ | Beskrivelse |
| -n | Brukes til å spesifisere antall linjer som skal hentes |
| -c | Brukes til å spesifisere antall byte som skal hentes. |
| -q | Brukes til å undertrykke topplinjen. |
Eksempel - Hvis noen ønsker å trekke ut de første 5 linjene i filen må vi bruke
>head –n 5 /abi/sand/test1.dat
Merk - Som standard viser UNIX 10 linjer i tilfelle ingen valg er angitt med hodekommandoen.
f. Tail: Unix gir oss dette kommandolinjeverktøyet for å trekke ut den første delen av filen. Den skriver resultatet på standardutgang.
Syntaks - tail
| Alternativ | Beskrivelse |
| -n | Brukes til å spesifisere antall linjer som skal hentes |
| -c | Brukes til å spesifisere antall byte som skal hentes. |
| -q | Brukes til å undertrykke topplinjen. |
Eksempel - Hvis noen ønsker å trekke ut de første 5 linjene i filen må vi bruke
>head –n 5 /abi/sand/test1.dat
Merk - Som standard viser UNIX 10 linjer i tilfelle ingen valg er angitt med hodekommandoen.
3. Avansert
en. Grep: Dette er kommandoverktøyet som hjelper deg med å søke i et bestemt mønster eller tegn i filen. Den returnerer alle linjene som samsvarer med mønsteret i den aktuelle filen.
Syntaks- grep
| Alternativ | Beskrivelse |
| -n | Vis de matchede linjene og linjenumrene deres. |
| -V | For å skrive ut linjene som ikke stemmer overens med mønsteret. |
| l | For å vise listen over filnavn. |
| -c | Antall linjer som samsvarer med mønsteret, kan trekkes ut. |
| -H | Vis de matchede linjene, men ikke vis filnavnet |
| -Jeg | Ignorerer, saken for samsvar |
| -w | Å matche hele ordet i uttrykket |
b. ln: lag lenker og symlenker til filer og kataloger. En symbolsk kobling består av den spesielle filtypen som inneholder en henvisning til en annen fil. Dette hjelper deg med å lage en kobling mellom filer. Det er to typer lenker ”-
- Myk kobling - Den refererer til den abstrakte banen til en fil.
- Hard Link - Den refererer til den nøyaktige plasseringen av filen
For å lage en myk lenke brukes 'ln' -kommandoen.
Syntaks - ln -s (source_filename) (symbolic_filename)
Eksempel - Hvis vi ønsker å opprette en softlink-kobling l1 til banen '/ abi / sand / dir1', må vi utføre følgende kommando: -
>ln link1 /abi/sand/dir1
Denne kommandoen oppretter en kobling til katalogen i den gjeldende katalogen
For å sjekke koblingen utføre-
ls –l
Utgang - lrwxrwxrwx 1 priya priya 16 2007-09-25 22:53 link1 -> / abi / sand / dir1
c. klippe - Dette kommandoverktøyet brukes til å trekke ut en bestemt kolonne fra en fil. For å trekke ut en kolonne må vi spesifisere avgrenseren som vil bidra til å skille kolonnene i den filen.
Syntaks - cut
| Alternativ | Beskrivelse |
| -c | For felt med fast bredde brukes alternativet -c. |
| -d | For å spesifisere avgrenseren. Som standard er avgrenser fanen. |
| -b | For å spesifisere antall byte som skal trekkes ut |
| -f | For å spesifisere feltnummeret som må tas ut. |
Eksempel - Hvis noen ønsker å trekke ut det andre feltet fra 'city.txt' -fil der '|' behandles som en avgrenser for kolonnene.
cut –d “|” –f 2 city.txt
Konklusjon - Unix Shell-kommandoer
Unix Commands er et veldig kraftig verktøy som hjelper brukeren å utføre prosessene og utføre forskjellige oppgaver de ønsker. Den innebygde parseren hjelper med å utvikle ved bruk av forskjellige skriptspråk. Med sitt kraftige sett med kommandoerverktøy kan man utføre alle funksjonene til og med som må leses fra registre.
Anbefalte artikler
Dette er en guide til Unix Shell-kommandoer. Her diskuterer vi listen over Unix Shell-kommandoer (Basic, Intermediate, Advanced) med Unix Architecture. Du kan også se på følgende artikler for å lære mer -
- Hva er Unix Shell?
- Unix filsystem
- UNIX-administrator
- Unix-operatører