Lær kunst av mekatronikk-prosjekter -

Ja, du har lest den riktig. Det er ikke en stavefeil. Da jeg begynte å lære dette, visste jeg ikke en gang at et slikt begrep eksisterer. Bare for det skyld, fortalte jeg folk at jeg er en mekatronikkingeniør, og folk pleide å le, som i hva pokker betyr det? Det er senere at jeg fant ut at det er et faktisk ord, og jeg hadde rett. Så, hva er egentlig Mechatronics-prosjekter? Hvordan forholder det seg til andre ingeniøruttrykk, og hva trenger du for å være mekatronisk ingeniør? La oss gå gjennom dette trinnet en etter en.

Hva er Mechatronics-prosjektene?

Jeg vil definere dette på mitt gamle enkle begrep. Mekatronikkprosjekter er bare en kombinasjon av flere ting. Du trenger ikke en grad eller noen sertifisering for å være det. Det er noe når du utvikler ferdighetene dine med ren kunnskap og opplever å dyrke flere ferdigheter fra forskjellige felt. Forvirret? La meg se om jeg har skjønt dette riktig.

I løpet av college-dagene mine ønsket jeg å bli programmerer. En ren koder. Jeg begynte å lære C, C ++, deretter Python, Haskell, Scheme-programmering og mange flere. Men det er senere at jeg innså at dette bare er instruksjoner. En kode er en enkel instruksjon om hvordan noe skal fungere. Men uten riktige instrumenter, eller det rette uttrykket ville være maskinvare. Så uten ordentlig maskinvare vil det rett og slett ikke fungere. Så hvis jeg for eksempel bygger, la oss si en Quad Copter. Hvis jeg bare skriver kodestykket i C ++ for å kontrollere nettverkskortet, fungerer det ikke. Du må vite hvordan rotorer fungerer, i hvilken hastighet vil de begynne å manøvrere, om du trenger trinnmotor eller høyhastighetsmotor. Det er beregninger. Nå tenker du kanskje at jeg beveger meg mot feltet Robotic Engineering. Men det er rett og slett ikke riktig. Mekatronikkprosjekter er en kombinasjon av elektronikk, mekanikk, hacking, koding, matematikk og lignende ting. Listen er uendelig. Kort sagt, det er en kombinasjon av alt du noen gang har lært.

Hvordan komme i gang?

Dette er et spørsmål jeg ventet på å svare på. Mekatronikkprosjekter er ikke noe du kan begynne å lære fra 5. klasse eller 10. klasse eller noe. Det er ingen aldersgrense for det. Men siden vi ikke alle er Thomas Edison eller Einstien her, la oss se hvordan vi kan komme i gang med mekatronikk-grunnleggende her.

Det beste stedet å starte ville være ved å lære Python og kjøpe en mikrodatamaskin som vil følge koden din. Moderne datamaskiner og prosessorer som Intel eller AMD ville sannsynligvis være vanskelig. Det er grunnen til at jeg ba om å starte med en mikroprosessor. Selv før du kjøper en mikroprosessor, vil jeg anbefale deg å lære Linux og kommandoene litt. Den viktigste grunnen til det er fordi det er veldig enkelt å komme i gang i Linux. Dessuten er Linux det eneste valget du har, siden det er ekstremt bærbart på forskjellige plattformer til du ikke kan port en hvilken som helst versjon av Microsoft Windows på mikroprosessorer på tvers av ARM-arkitekturer som jeg antar at du ikke kjenner, siden vi snakker om nybegynnerinnsats her. Hush! Det var en lang dom.

La meg gjøre dette enklere for deg. Følgende er temaene jeg vil diskutere videre i denne bloggen, slik at du får tak i minst det grunnleggende om Linux, Python og en mikroprosessor. Hvis du lurer på hvor vil du få denne mikroprosessoren, trenger du ikke å bekymre deg for å rigge den fra din gamle datamaskin. Det er mange selskaper på markedet som selger mikroprosessorer. Men i dag ville vi være mer fokusert på Raspberry Pi 2. Så det følgende er temaene i dag:

  1. Grunnleggende om Linux
  2. Python basic for LED-konfigurasjon
  3. Bringebær Pi

Grunnleggende om Linux

Så for å komme i gang vil jeg anbefale å laste ned en Linux-distribusjon og bruke den på en virtuell maskin. Den virtuelle maskinen som VBOX eller VMWare virtualiserer datamaskinen din, og du kan bruke to operativsystemer i hverandre. Den enkleste Linux-distribusjonen der ute som folk anbefaler er Ubuntu, men jeg vil helst ikke støtte dem. Når det gjelder en nybegynner, vil jeg anbefale å laste ned Linux Mint. Den nåværende versjonen for Ubuntu er 15.10 og for Mint er den 17.2 Rafaela. Du kan laste ned en av dem. Begge har stort fellesskap og er ekstremt stabile. Det eneste er at hvis du har et grafikkort, kan du ha problemer med å feilsøke Ubuntu med Unity. Linux Mint er basert på noe som ligner på skrivebordsmiljøet GNOME 3, nå kjent som Cinnamon. Så når du kommer tilbake til temaet vårt, så er du noen kommandosett som du trenger å vite når du har installert disse, slik at du får praktisk bruk av Linux-miljøet.

kommandoerbruk
lsVis innholdet i gjeldende katalog
cdEndre katalog
pwdVis gjeldende katalog
cp, mvKopier eller flytt noe
rm, rmdirFjern fil eller katalog
kattLes innholdet i filen
nanoÅpne tekstredigerer i terminal
sudoFå tilgang til superbruker
Få rottilgang
cd.For å gå opp en katalog
toppFor å vise CPU og minnebruk
kartFor å skanne porter, operativsystemer og tjenester
sshFor å få tilgang til en annen maskin via tunnelen
grepSøk i ren tekstdata

Dette er bare noen få grunnleggende. Selvfølgelig kan du gjøre dem alle via Graphics User Interface, men disse er ganske raske, og når du er i ssh, vil du ikke kunne bruke GUI før du ikke har en VNC-tilkobling. Når du har kommet med disse kommandoene, kan du fortsette med følgende Python-del.

Anbefalte kurs

  • Online sertifiseringskurs i HTML og HTML5
  • Profesjonell programvaretestingskurs
  • Online Drupal 7-kurs
  • Online JQuery-kurs

Grunnleggende om Python

Når du har det grunnleggende ovenfor, kan du med en gang installere python. Du kan også installere det på enten Mac eller Windows, men siden vi bruker Linux her, er det ekstremt enkelt å installere det. Bare skriv:

$ sudo apt-get install python3

(Merk: $ -tegnet betyr terminal. Ikke bruk det når du faktisk skriver kommandoen)

Når du har installert det, kan du ganske enkelt starte den med å skrive python3 i Linux-terminalen. Trolig trenger du ikke engang å installere det. De fleste Linux-distribusjoner leveres forhåndsinstallert med Python 3.4 eller den siste den er.

Følgende er det grunnleggende om Python som du deretter kan begynne å skrive i terminalen. Python som kjører i Linux-terminal ser slik ut:

Hvis du får tre piler som delen ovenfor, kan du begynne å skrive inn følgende kommandoer:

>>> print ("Hello world")

Den skriver ut Hello world i terminalen.

>>> 3 + 4

Det vil skrive ut 7 i terminalen

>>> importer XYZ

Den vil importere XYZ-modulen

>>> fra ABC import XYZ

Den vil importere XYZ fra ABC-modulen

(Merk: ABC og XYZ er bare for referanseformål. Du må sette inn et bestemt modulenavn for å få det til å fungere)

>>> hvis sant:

ut ( “True”)

ellers:

ut ( “False”)

Dette vil sjekke om betingelsen er sann hvis den er, så vil den skrive ut uttalelsen som sann ellers vil den skrive ut usann.

La oss nå skrive et enkelt bærbart koden. Skriv dette i hvilken som helst tekstredigerer i Linux, for f.eks: Gedit eller Leafpad og lagre det som tekstfil.py

#! / Usr / bin / python

print (“Velkommen til Python-programmering”)

Her kan du lagre det med hvilket som helst navn, bare sørg for at du endrer utvidelsen til '.py'. Når du har gjort dette, skriv inn terminal,

$ chmod + x testfil.py

Chmod + x vil endre tillatelsen og gjøre den kjørbar. Bare sørg for at du er i riktig katalog når du gjør dette, ellers vil det gi deg en feil som ikke ble funnet. For eksempel, hvis testfilen.py er på Desktop, kan du skrive inn følgende.

$ chmod + x / Desktop / test file.py

Når du har gjort dette, kan du kjøre filen ved å skrive:

$. / Testfile.py

Dette vil trykke uttalelsen “Welcome to Python Programming” på terminalen. Du kan til og med dobbeltklikke på den og utføre den uten å gå til terminalen igjen. Og du kan bruke den på hvilken som helst Linux-datamaskin. Du må bare kjøre chmod-kommandoen på hvilken datamaskin du bruker. Du kan også kjøre den i windows ved å bruke ledeteksten, eller du kan konvertere den til en testfile.exe ved å bruke py2exe-programvaren som er tilgjengelig på SourceForge som vil konvertere '.py'-filen også til' .exe '.

Det er det. Du vet nå hvordan du jobber i python.

MicroComputer - Raspberry Pi

Så nå, for mikrodatardelen, må du kjøpe Raspberry Pi. Forsikre deg om at du kjøper den siste. Den siste fra tiden da jeg skrev denne bloggen er Raspberry Pi 2. Den ser slik ut:

Bildekilde: pixabay.com

Den har 4 USB-porter, ett microSD-kortspor som støtter opptil 64 GB klasse 10 emmc. Den består av 900 MHz prosessor som fra nå av har jeg overklokket den til 1, 2 GHz ved å bruke 3 kobber-heatsinks. Den har omtrent 1 gigabyte RAM, 40 GPIO-pinner, full HDMI-støtte, 3, 5 mm lyd-videokontakt, ett kamera-grensesnitt og skjermgrensesnitt. Grafikkbehandlingsenheten er Videocore IV 3D. Hvis du spør meg, er dette mer enn tilstrekkelig for å kjøre Linux-distribusjon i det.

Hvis du kjøper hele settet, inkluderer det som standard et microSD-kort i klasse 10 som leveres forhåndsinstallert med NOOBS. Ved å bruke noobs kan du installere Raspbian-operativsystemet som er inkludert i det. Så langt jeg har prøvd, kan du installere nesten ethvert operativsystem inkludert Android KitKat. Det er imidlertid andre mikrodatamaskiner også, men jeg foretrekker bringebær fremfor hva som helst. Når Raspbian er installert, kan du starte python som igjen er installert som standard og begynne å rote med GPIO-pinnene og noen få lysdioder, noe som er ganske morsomt å komme i gang med. For mer informasjon, kan du alltid besøke GitHub og raspberry pi offisielle side www.raspberrypi.org for blogger, mekatronikkprosjekter og oppdateringer.

Så jeg tror det ville være det å komme deg i gang med grunnleggende om mekatronikk. Det er ingen begrensning for fantasi hva du kan gjøre med disse tingene. Når du har fått tak i disse greiene, vil jeg anbefale deg å ta en titt på Arduino-styret, som også er ganske morsomt hvis du planlegger å inkludere mekatronikkprosjekter og robotikk i dette.

Første bildekilde: pixabay.com

Anbefalte artikler

Her er noen artikler som vil hjelpe deg å få mer detaljert informasjon om Art of Mechatronics-prosjektene, så bare gå gjennom lenken.

  1. Hva er Scheme Programming Language
  2. Karrierer som programvareingeniør
  3. 13 Viktige aspekter ved teknisk SEO
  4. Karrierer i maskinlæring
  5. Machine Learning vs Neural Network
  6. Fantastisk guide om Drupal vs Joomla
  7. Drupal 7 vs Drupal 8: Hva er funksjonene